ULVEHYL

Det var opplysningstid i Europa da det frimureriske grunnlaget ble lagt. Slik fikk den tiden og den ideen gi sitt merke på denne store bevegelsen, både i vårt land og i andre land. Fortsatt kan vi skimte opplysningstidens ideer og idealer i logearbeidet.

På slutten av 1700-tallet ble det kristne frimureri utviklet i Sverige, og det er dette systemet det arbeides etter i Norge i dag.

Den første frimurerloge i Norge ble stiftet 24. juni 1749.

Frem til 1818 hørte denne loge administrativt under Storlogen i Danmark. Fra 1818 og til 1891 var de norske logene underlagt Den Svenske Frimurerorden.

Det var i det frimurersystem som ble praktisert i Sverige tradisjon for at om kongen var frimurer skulle han være Stormester. Kong Oscar II var også norsk konge, og følgelig ble han Stormester også i den norske ordenen. 24. juni 1891 besluttet han at det skulle opprettes en selvstendig norsk frimurerorden.

Kong Oscar II var norsk Stormester frem til 29. september 1905, da han fraskrev seg verdigheten.

Den Norske Frimurerorden har siden den gang vært en selvstendig orden uten noen internasjonal overhøyhet.

Mange finner vennskap i logen. Men de fleste finner først og fremst større innsikt i eget sinn.

Frimureriet er mangfoldig. Man kan nærme seg det fra flere kan­ter for å få øye på ulike reflekser av lyset. Den iherdige vil søke videre og kanskje nå frem til kjernen, til lyset selv.