ULVEHYL

Håvard`s blogg . generelt bare tull, men noen gullkorn kan jo finnes….!

Arkiv for: juli, 2014

Frimureriet på Balkan

Kategori: Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Frimureriet på Balkan - Publiser onsdag 9. juli , 2014

3196024-freemason-symbol-on-a-grunge-background-2.jpg

Balkan og spesielt det tidligere Jugoslavia, har alltid stått meg og min familie veldig nært. Vi vokste opp på Fosen i Trøndelag med historiene om fangeleiren på Austrått, om krigsfangenes uverdige forhold og skjebne – samt at vi deltok ivrig på idrettsarrangementet «Partisanmarsjen» til minne om de fangene som rømte og ble tatt vare på av lokalbefolkningen. Senere brøt krigen ut og det gamle Jugoslavia opphørte å eksistere og ble senere fragmentert til de statene som vi kjenner i dag. Det var derfor naturlig og sterkt ønskelig for meg i voksen alder å kikke nærmere på dette området som har satt sine spor hos meg gjennom oppveksten. Jeg dro ned som stabsoffiser i det norske styrkebidraget i både Bosnia-Hercegovina og senere Kosovo og tjenestegjorde til sammen 5 kontingenter der nede. Båndene til området, kulturen og folket ble forsterket og jeg traff hun som senere ble min kone. Jeg har derfor et sterkere engasjement til landet enn noensinne.

Senere – etter at jeg ble så privilligert å bli medlem av DNFO og fikk muligheten til å utvikle meg selv til frimurer, ble jeg nysgjerrig på Balkans frimureriske historie. Ekstra gledelig var det når jeg kunne lese at Storlogene i Serbia, Kroatia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina ble akseptert og anerkjent av DNFO.

At Balkan har hatt en tragisk historie, med store prøvelser er ikke vanskelig å se. Som jeg skal komme inn på, har også frimureriet der hatt sine utfordringer i tiden frem til idag.

Det er ikke til å komme ifra det faktum at frimureriet hadde dårlige kår i Jugoslavia under Jozip Broz Titos regime. Som de fleste diktaturer i verden er det overmåte viktig å kunne kontrollere «sannheten» Tenking og praksis som stred imot det aksepterte og etablerte måtte derfor forbys, og den frie tanke og menneskets individuelle rettigheter hadde meget dårlige kår. De første organisasjoner som fikk merke dette var frimurerlogene og disse led samme skjebne som logene i bla. i Tyskland, Russland og Norge. Jugoslavia var intet unntak.

Hvordan har de frimurerske kår vært opp igjennom historien på Balkan? Jeg har etter beste evne prøvd å oversette noe av den Serbiske Frimurerordens historie – og jeg håper dette kan være interessant lesning for brødrene.

I årene mellom 1389 (Kosovoslaget) og 1526 (Slaget ved Smederevo) fullførte det Ottomanske riket sitt inntog på Balkan og Serbia legges inn under Tyrkisk styre. Fra 1699 til 1739 og senere inn i det 19 århundre blir Serbia delt mellom det Østeriske-Ungarn og det Ottomanske rike. Selv om kampen for et uavhengig Serbia begynte tidlig i det 18 århundre, ble elvene Donau og Sava den sørlige grensen mellom det Habsburgske og Osmanske rike inntil 1918.

Freemason_symbols_by_sandokanm_by_Freemasons.jpg

Pga av denne delingen må derfor historien om begynnelsen og utviklingen av Frimureriet på 17 og 1800-tallet på det området som i dag er Serbia sees på separat for områdene nord og sør for elvene Donau og Sava. Denne todelingen fortsetter inntil 1918 da Vojvodina blir innlemmet i kongeriket Serbia. Disse områdene lå hovedsaklig sør for de to elvene. Dette ble starten på Kongeriket for Serbere, Kroater og Slovenere. Senere betegnet Kongeriket Jugoslavia.

Under regjeringstiden til den ungarske keiser Joseph II ble den første loge stiftet i 1785 i Petrovaradin og fikk navnet «Probitas» I den andre halvdelen av dette området – den sørlige og under regjeringstiden til Sultan Selim III ble en Serbisk- Tyrkisk loge stiftet og som arbeidet i Beograd siden 1790. Man vet svært lite om denne logen men man vet at prominente personer som senior diplomaten til Ottomanene – hertug Petar Icko, prins Alexa Nenadovic og hertug Janko Katic (to av lederne av Det Første Opprøret) var medlemmer av loger. Kristne, muslimer og jøder arbeidet sammen i denne logen.

I løpet av det første opprøret og kampen for nasjonal frigjøring fra Osmanene (1804 – 1813) spilte disse nevnte brødrene en viktig rolle. Broder Dositej Obradovic ble utdanningsminister i den første regjeringen. I 1842 ble logen «Ali Koc» stiftet og etablert i Beograd. Og som i 1851 hadde 204 medlemmer. Serbia ble i 1877 løsrevet fra det Ottomanske riket. Under opprøret og kampen for selvstendighet kjempet mange italienske frivillige sammen med de serbiske opprørerne. De medvirket til opprettelsen av Loge «Light of the Balkans- Garibaldi» i 1876 under beskyttelse og patent fra Grand Orient of Italy.

Tidligere i nordserbia ble loge «Egalitas» og «The Rock of Truth» etablert i Vrsac samt Loge «Libertas» i Novi Sad og Loge «Futur» i Sombor. Alle disse logene ble etablert under beskyttelse og patent fra Hungarian Symbolic Grand lodge.

Under Grand Lodge of Hungary ble Logen «Thales» stiftet i Veliki Beckerek.. Serbia ærklærte seg som kongedømme i 1822 og det ble stiftet nye loger som «Serbian Cooperation and Harmony» og «Work and Perserverance» som arbeidet under Grand Orient of Italy. Senere kom Loge «Stella Orientalis» «Blood Brother» og «Nemanja» kom også til under The Symbolic Grand Lodge of Hungary.

I denne perioden er det et betydelig oppsving for Frimureriet i kongedømmet. 1894 ble broder Svetomir Nikolajevic statsminister. Prominente personer innen utdanning, vitenskap, kunst og politikk var medlemmer av de nevnte loger og spilte en betydelig rolle i Serbias fremdrift og utvikling. En av de mest betydningsfulle bidragene fra de serbiske frimurerne var tekst og innhold i landets nye grunnlov som da var en av verdens mest liberale grunnlover i 1835. Frimureriske symboler fremkommer tydelig på dokumentets forside.

Kongeriket Serbia fikk ikke sin første Storloge før 9. juni 1919 etter foreningen av de slaviske folkeslagene på Balkan til Kongeriket av Serbere, Slovenere og Kroater. Dette fikk navnet Grand Lodge of the Kingdom of Serbs, Croats and Slovenes – Yugoslavia. Dette var første gang ordet Jugoslavia blir benevnt. Denne Grand Lodge bestod av 6 loger og var da den høyeste frimureriske myndighet på denne tiden. Samme året ble Supreme Council of the Kingdom of Serbs, Croats and Slovenes (SCS) etablert. De skiftet deretter navnet i 1929 til Yugoslavia. Dette fikk den ringvirkningen at både Supreme Council og Grand Lodge tok inn navnet Yugoslavia.

Industrialisten og filantropen George Weiffert ble den første Stormester for The Supreme Council og GL of Yugoslavia. Han ble senere leder av Serbias Nasjonalbank. I denne perioden opplevde logene og det frimureriske arbeidet en intens vekst og utvikling som varte frem til 1940. Weiffert ble avløst av Br. Dusan Milicevic (1933-1940) og Andy Dinic (1940) inntil alt frimurersk arbeid gikk inn i en dvale ved starten på 2 verdenskrig.

I følge historiske dokumenter var, også Kong Alexander I – Karadjordevic – frimurer i Frankrike. Senere Prins Paul Karadjordevic- regent fra 1933-1941 var også frimurer. Han tok over for sin onkel etter at denne ble myrdet i Marseilles. Mange statsministre, ministre, medlemmer av akademiske foreninger, forskere, artister, musikere, malere og forfattere var medlemmer av Frimurerloger. Totalt 30 forskjellige loger var del av Grand Lodge of Yugoslavia.(GLY)

27. oktober 1923 var GLY med på å gi fødselshjelp til The National Grand Lodge of Czechoslovakia. Fra 11. til 16. september 1926 ble det avholdt en stor frimurerkongress i Beograd med 56 representanter for 20 frimurerkretser fra Europa og Amerika.. I de resolusjonene som ble vedtatt og publisert ble det gitt klar støtte til ideene om:

  • at frihet og demokrati er den eneste mulige vei til rettssikkerhet og respekt for individet og
  • verdensomspennende betingelseløs og full nedrustning og,
  • etablering av en frimurersk institusjon i hvert enkelt land som skal bidra til å løse økonomiske problem og andre uoverensstemmelser gjennom fredlige midler.

The United Grand Lodge of England (UGLE) anerkjente GLY i 1930. På denne tiden var GLY gjensidig anerkjent med broderlig kontakt med over 50 provinser verden over. Som representant for GLY representerte Prinsregent Paul Karadjordjevic i 1939 installasjonen av Duke of Kent (hans nære slektning) som Stormester i UGLE. Dette var spesielt viktig med tanke på de tragiske hendelser Europa stod overfor. En del av de frimureriske arkivene ble da også fysisk flyttet fra Beograd til London.

Den 1. august 1940 gikk GLY inn i en dvale som skulle vare gjennom hele krigsperioden. Okkupasjonen av Jugoslavia av Nazi-Tyskland forhindret og forbød all frimurersk virksomhet. Mange brødre ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleire, et dusin av disse ble henrettet. Gestapo samlet inn data og opplysninger om frimurerbrødrene og avhørte dem. Blant disse var også den siste Stormester før krigen, Br. Andy Dinic. Fra oktober 1941 til januar 1942 ble antifrimureriske utstillinger holdt i Stamhuset til GLY sammen med en enestående samling av antisemittisk og antifrimurersk propaganda. Inkludert et utvalg kuriositeter som antifrimurer frimerker som var i omløp i en årrekke etter. (Enkelte av disse kan også sees i vårt eget museum i logehuset i Trondheim)

Serbias regjering gikk sammen med Kong Petar II Karadjordjevic i eksil i London. Statsministeren og flere regjeringsmedlemmer var frimurere men flertallet av brødrene ble igjen i Serbia og sluttet seg til motstandskampen. De skulle senere spille en vesentlig rolle under frigjøringen i 1944/45.

Petar I av Serbia

Petar I av Serbia

I etterkrigstidens overgangsregjeringer var mange ministre frimurere men disse forsvant fra det offentlige og politiske bildet da et pro-russisk, totalitært kommunistsstyre ble etablert. Under kommuniststyret ved Jozip Broz Tito- døde aldri frimureriet helt ut og i

perioden 1945-1967 var frimurerbrødrene særlig aktive på 3 områder.

  • oppussing og vedlikehold av logene «Lodge Belgrade» og «The Yugoslav Lodge» i Beograd.
  • Gjennom sirklene til det serbiske akademiet for kunst og vitenskap
  • I eksil- gjennom opptak av nye fremmed søkere inn i utenlandske loger og opprettelse av loger gjennom hele 70 og – 80 tallet.

Brødrene fikk senere hjelp fra Sveits og USA til å reaktivere Grand Lodge of Serbia. Denne hjelpen kom hovedsakelig fra Swiss Supreme Council samt US Southern Jurisdiction. Mye av aktiviteten i denne perioden kom via Universitetet i Beograd. En av brødrene – Ivo Andric fikk i 1961 Nobels Litteraturpris (Broen over Drina)

Senere – The Grand Lodge og Supreme Council for Yugoslavia ble reaktivert i eksil i Roma i 1947. I 1967 ble flere loger reaktivert i Roma, Kairo, Alexandria og Paris under GLY i eksil. Gjennom 60 og 70-tallet ble mange brødre opptatt i utenlandske loger – spesielt i Sveits, USA, Frankrike, England og Tyskland.

Mellom 1989 og 1993 var det i Jugoslavia en stor forventning til innføring av demokrati og politisk pluralisme- men også samtidig en gryende frykt for konflikt og internasjonal spenning. Frimureriet oppstod og ble igjen aktiv i denne perioden. Etter noe frem og tilbake – ble det nytt frimurersk lys for Grand Lodge og Yugoslavia den 23. juni 1990 via Br Ernst Walter og the United Grand Lodge of Germany.

Det første flerpartivalget ble også avholdt det året for første gang siden 2 verdenskrig samtidig som etnisk uro økte i omfang og truet med alvorlig konflikt. Senere startet som vi vet konflikten og krigen som krevde over 140.000 liv – 100.000 i Bosnia-Hercegovina alene.

Serbia ble på denne tiden styrt av Slobodan Milosevic og hans regime. Hans manglende evne til å forstå og tilpasse seg nye internasjonale omstendigheter og med et autoritært styre- førte Jugoslavia ut i krig og isolasjon. I lys av hans krigspropaganda, hans angrep på media og pressefriheten, økningen av kriminelle gjenger og ekstremistorganisasjoner som stod regjeringen nært – måtte frimureriet igjen ta til ordet. Brødrene spilte nå en nøkkelrolle i arbeidet med å spre ideene om sivile rettigheter, internasjonal toleranse og tankefrihet.

Denne tidens Stormester viste seg ikke kapabel til å kunne distansere seg fra det sittende regjerende regime, og reagerte med autoritære midler mot opponenter til hans eget syn og kansellerte det årlige stormøtet i 1992 samtidig som han ekskluderte opponentene. Det var derfor stor enighet mellom de serbiske brødrene og The Grand Lodge of Germany at skjebnen og utviklingen av frimureriet i Serbia måtte legges i en Føderal Grand Lodge of Yugoslavia. Grunnet usikkerheten og press fra regjeringen, ble det neste årlige Stormøtet holdt i Rimini – Italia den 13-14 mars 1993.

Storlogens hammer ble overtatt av br. Dragograd Tanasic. Dette ble tilslutt en sikker og stabil hjørnestein i fornyingen av The Grand Lodge of Yugoslavia – som fikk sitt nye navn The Regular Grand Lodge of Yugoslavia. Dette ble anerkjent av The Grand Lodge of Germany. Mange av disse som var med i dette arbeidet som førte til denne anerkjennelsen, hadde selv blitt opptatt gjennom 80-årene i loger i bla. Tyskland.

Fra dette tidspunkt økte brødrene sin virksomhet igjen i Serbia. Frimurerbrødre stod bak og bidro til slutten av Milosevics regime samt ga viktige bidrag i innføringen av demokratiet i Serbia. The Regular Grand Lodge of Yugoslavia hadde rundt år 2000 ca 200 medlemmer. Frimureriet utviklet seg igjen hurtig og spredte det frimureriske lys videre og bidro aktivt i det internasjonale broderskapet og mottok tilslutt flere og flere anerkjennelser fra flere og flere Storloger og provinser – inkludert vår egen DNFO.

I 2002 bekreftet The United Grand Lodge of Englad igjen sin anerkjennelse som de allerede hadde gitt i 1930. Etter separasjonen fra Montenegro og ved navneendringen til The Regular Grand Lodge of Serbia ble RGLS anerkjent som suveren frimurersk autoritet i Serbia på verdenskongressen i Portland (USA) 30. september 2007. Dette var basert på den kontinuiteten de serbiske brødrene hadde utvist siden 1919.

På RGLS møte i det høye råd den 3. desember 2011 ble br Ranko Vujacic valgt som Stormester og ble installert 2. juni 2012 i Beograd. De siste 10 årene har vært spesielt fruktbare for utviklingen av frimureriet i Serbia. Da det har vært en vekst fra 300 til over 1000 brødre, fra 11 til 30 loger og fra 80 til 150 internasjonale anerkjenninger. Antall frimureriske humanitære organisasjoner har i tillegg økt ifra 3 til 8. Dagens loger i Serbia har totalt 4 logebygninger rundt om i landet inkludert Stamhuset i Beograd sentrum som ble bygd og restaurert etter en betydelig dugnadsinnsats av brødrene. Frimureriet er i dag representert med loger i totalt 9 byer i Serbia.

I stamhuset i Beograd er et lite museum og et bibliotek under utbygging, og i tillegg er det etablert en klubb hvor det arrangeres «runde-bord-konferanser» foredrag og konserter. Gjennom RGLS`s mange komiteer arbeides det for helse, miljø, vitenskap, humanitære aktiviteter, fri rettshjelp og kultur. I tillegg drives det frimurersk forskning – noe som har resultert i forskningslogen «Quatuor Coronati»

En av de viktigste oppgavene RGLS står overfor nå er fortsatt å spre det frimureriske lys og etablere nye loger i alle deler av Serbia. I tillegg foretas en forsiktig og selektiv regularisering av medlemmer fra flere irregulære og ikke anerkjente kvasi-frimureriske organisasjoner.

I logenes daglige ritualer arbeides det etter flere og varierte ritual, men den mest brukte er Schröders ritual oversatt fra tysk til serbisk. The Scottish rite er også oversatt til serbisk og nyttes bla. i Loge «St. John» I tillegg arbeider f. eks loge «Lessing» på det tyske språk.

I dag arbeides det i totalt 30 loger i Serbia- inkludert forskningslogen Quatuor Coronati.

Det anbefales et besøk til loger i Serbia. Fremgangsmåten for besøk til utenlandske loger er tidligere beskrevet i Frimurerbladet.

Nordmenn blir som regel meget godt mottatt overalt hvor de måtte ferdes på Balkan. Jeg bruker benevnelsen Jugoslavia for å favne alle folkegrupper på Balkan, og det henviser til de nære bånd og felles historie fra 2. verdenskrig som ble skapt under tragiske hendelser. Folket i det gamle Jugoslavia kjenner sin historie og viser sin takknemlighet til Norge gjennom den varme og ekte gjestfriheten de viser oss. Hvis noen av brødrene ønsker å besøke landet kan det være interessant å besøke noen av følgende nevnte loger. Stamhuset i Beograd ligger i Kursulina gt. 53. I de 9 byene som ellers har aktive frimurerloger, kan nevnes bla.

Beograd:

Loge nr 2 «Maksimilijan Vrhovac»

Loge nr 19 » Sloga- rad i postojanstvo»

Loge nr 23 «Sumadija»

Loge nr 25 «Dorde Vajfert»

Novi Sad:

Loge nr 6 «Mitropolit Stratimirovic»

Loge nr 11 «Dunav»

Zrenjanin:

Loge nr 9 «Vojvodina»

Subotica:

Loge nr 10 «Stvaranje –Alkotas»

Loge nr 20 «Stella Polaris»

Nis:

Loge nr 15 » Nemanja»

Loge nr 34 «Stevan Sremac»

Kragujevac:

Loge nr 28 «Svetinja»

Petrovaradin:

Loge nr 30 «Probitas 1785»

Smederevo:

Loge nr 32 «Branislav Nusic»

Vrsac:

Loge nr 24 «Aurora»

Kilde: Regular Grand Lodge of Serbia – Homepage

Annonser

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "ULVEHYL" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.