ULVEHYL

Håvard`s blogg . generelt bare tull, men noen gullkorn kan jo finnes….!

Mysteriene ved Rennes-le-Chåteau

Rennes-le-Chåteau

Rennes-le-Chateau

Katarer, eller albigensere som de også blir kalt, var kjettere sett fra den katolske kirkes synspunkt. Sett fra et verdslig synspunkt var de politikere som torde stå ved sine meninger. Religiøst var katarer kristne som betraktet den  materielle verden som skapt av djevelen og derfor noe som skulle forsakes for å oppnå den totale renhet og nærhet til Gud.
Verdslig var katarene et hinder for den franske kongen i forsøket på å samle Frankrike. Katarene ble symbol på regionalisme og motstand mot sentralmakten i Paris. Samtidig utfordret de den katolske kirken ved asketisk livsførsel og ved å respektere kvinner, som de ikke bare betraktet som djevelens verk for å friste mannen. Katarismen spredte seg hos de fattige i protest mot kirkens tiende, og hos aristokratiet i protest mot kongens forsøk på å knekke grevskapene og innlemme dem i kongeriket Frankrike. Det ble dannet fire katariske bispedømmer: Carcassonne, Albi, Toulouse og Agen.
Uansett om grevene bekjente seg til katarismen eller ei, hersket det et frisinn i det daværende Languedoc som den nordfranske kongemakten og den katolske kirken ikke kunne akseptere. Etter et mord på en av pavens utdsendinger i 1208, et mord som formodentlig ikke hadde noe med katarene å gjøre, blåste paven til kamp mot kjetterne, og i 1209 gikk konge og kirke sammen i Albigenser-korstoget, som skulle knekke fri-tenkerne i sør. I 1244 var oppdraget så godt som fullført med brenningen av 225 «kjettere» fra Montségur-borgen.

Montsegur

Katarene var knekket selv om de hadde fått hjelp av tempelridderne. I 46 år bølget kampene fram og tilbake, men i slutten av perioden var katarene trengt tilbake og søkte tilflukt i godt beskyttede borger, eller på svært uinntakelige fjelltopper.
Det er ruinene av disse borgene vi kan besøke i dag. Som bonus vanker det en naturopplevelse som imidlertid ikke kan overskygge forestillingene om den ondskapen som katarene ble utryddet med.

Katarenes og deres kamp fra ridderborgene har alltid vært innhyllet i mystikk og spenning. I dette området går spenningen opp i en høyere enhet, da det både er spor etter katarene, tempelridderne og den hellige gral.
Jakten på den hellige gral har pågått i minst 1000 år. Gralen er den skålen som Jesu blod ble samlet i ved korset; men med litteraturens hjelp har gralen antatt så mange former at det er vanskelig å vite hva det egentlig er man leter etter.

Bérenger Sauniére

Bérenger Sauniére

Hvis man vil, kan man starte letingen i den utvendige søylen med ornamenter som minner om vikingtidens, og med innskriften «Mission 1891» under et flott kors. Søylen, som kan minne om foten til en døpefont, er hul og står og støtter kirken i Rennes-le-Chåteau, 15 kilometer nord for Quillan. Det var her presten Bérenger Sauniére i 1891 fant to forseglede trerør med gamle beskrevne pergamenter. Tilsynelatende var det tekster på latin fra det nye testamente, men Sauniére kunne se at tekstene var kodet. Han dro straks til Paris hvor han dels besøkte geistlige autoriteter, og dels frekventerte sine venner i de mer okkulte kretser, bl.a. Emma Calvé (1858-1942), som var oppvokst på en klosterskole i Montpellier. Hun var tidens store operasangerinne (mezzosopran), og sang bl.a. Carmen i 35 år. Ifølge forfatterne til «Det hellige blod og den hellige Gral» var hun også yppersteprestinne i den parisiske okkulte subkulturen og venn av utallige innflytelsesrike kirkelige og verdslige personligheter.
Etter sitt besøk i Paris vendte Sauniére hjem til Rennes-le-Chåteau, og heretter var alt annerledes for ham. Tilsynelatende svømte han i penger. Han restaurerte kirken og utsmykket den med mystiske okkulte/religiøse statuer.

Han anla en vei opp til landsbyen, som han også forsynte med rennende vann. Ingen vet hvor pengene kom fra, men han hadde tydeligvis nok av dem. Den 12. januar 1917 bestilte hans trofaste husholderske Marie Denarnaud en kiste. Sauniére var ifølge øyenvitner i toppform, men fem dager etter fikk han slag. En prest fra nabo-sognet ble tilkalt for å gi ham den siste nattverd, men presten kom likblek og stum ut fra dødsleiet uten å ha gitt sakramentet.
Da Sauniéres testamente med stor spenning ble åpnet, viste det seg at han ikke eide noe som helst, alle pengene var Marie Denarnauds. Hun levde et behagelig liv helt til pengeombyttingen i 1946, da Frankrike gikk fra gamle til nye franc. For ikke å skulle redegjøre for formuen valgte Marie å brenne alle sedlene og levde spartansk til 1953, hvor også hun ble rammet av slag.
Det lyder som en røverhistorie, men den er alminnelig kjent i Frankrike og opptok avisene mye i 1960-årene. Ekte frimurere kan fortelle mer, andre må nøye seg med å gjette. Hadde skatten noe med gralen å gjøre, eller var det katarenes skatt som i 1244 ble smuglet ut av Montségur, heist 800 meter ned og brakt i sikkerhet av tempelriddere, eller er gralen og katarenes skatt den samme? Vi er nødt til å lete videre. Enhver seriøs skattejakt eller søken etter den hellige gral bør begynne i dokumentene på biblioteket her.

Rennes-le-Chateau har blitt et mål for en litt spesiell gruppe turister og er et sted fylt med mysterier, koder og gåter knyttet til Maria Magdalena og Jesus. Det finnes spor knyttet til historien om Marias reise med båt fra Israel til Frankrike etter Jesu korsfestelse. Legenden om stedet Rennes-le-Chateau forteller også om en skatt. En skatt som er godt gjemt…

Planlegger du å dra på en reise fylt med mystikk, legender og mulige energiopplevelser, kan det være verdt å undersøke et ikke altfor fjernt reisemål, nemlig Rennes-le-Chateau i Frankrike. Landsbyen har navn etter slottet den ligger ved, og landområdet er Languedoc-Rousillon helt sør i Frankrike, noen mil vest for Montpellier og Marseille.
På vei mot den lille landsbyen Rennes-le-Chateau som ligger opp mot Pyreneene, reiser vi gjennom landområder hvor det er mange muligheter for opplevelser med både mystisk tilsnitt og vakker natur. Her er det mulig å finne spor etter tempelridderne og katarene i tillegg til historiene knyttet til mysteriet Rennes-le-Chateau. Litt lettere blir det å finne spor hvis du setter deg inn i historien til området på forhånd.

Hellig blod, hellig gral
Legenden om Rennes-le-Chateau forteller om en skatt. En skatt som er godt gjemt. Mange eventyrere har forsøkt å finne den, og både muntlige og skriftlige overleveringer forteller at skatten kan være både smykker, penger og andre verdifulle gjenstander. Noen mener at det finnes relikvier der som er en del av skatten. En relikvie, som kommer fra det latinske ordet reliquiae, levning, er en kroppsdel fra eller gjenstand assosiert til en hellig person. Relikvier i streng forstand er rester fra kroppen til en hellig eller salig avdød.
Et møte mellom tre menn satte fokus på Rennes-le-Chateau i vår nære fortid og på historiene om hva som kan være gjemt der. Da forfatteren Henry Lincoln underviste på en sommerskole i 1970-årene, møtte han forfatteren Richard Leigh. Leigh introduserte ham for Michael Baigent, en newzealandsk fotojournalist, som jobbet på et prosjekt om Tempelridderordenen. De fant ut at de delte interessen når det gjaldt denne ordenen, og de holdt flere foredrag om teorien om Jesu etterkommere før de ga ut boken «The Holy Blood and the Holy Grail» («Hellig blod, hellig gral» på norsk) i 1982, som ble en bestselger. I denne boken forteller forfatterne om Rennes-le-Chateau og går her enda lenger enn i foredragene sine i beskrivelsen av hva skatten kan være – rett og slett Den hellige gral.
Det stopper ikke der. For hva var Den hellige gral egentlig? Et beger laget av metall som man kunne drikke vin av – symbolsk Kristi blod – slik som under nattverden i kirken?

Etterkommerne av Jesus og Maria Magdalena
Kan det finnes spor i tiden ved Rennes-le-Chateau som enda ikke er visket ut? Ifølge «Hellig blod, hellig gral» handler det om at den ekte hellige gral er Jesu blodslinje – etterkommerne av Jesus og Maria Magdalena som giftet seg inn i det franske kongelige dynastiet Merovingerne. Alt dette ble holdt hemmelig av Sionordenen. Denne historien ble brukt som et grunnlag for Dan Browns internasjonale bestselger «Da Vinci-koden».
For de som liker ordspill og koder, kan det være verdt å ta med seg at på fransk finner vi ordet sangreal, et ord som er svært likt saint graal. Sangreal betyr kongelig blod. Hellig blod. Saint graal betyr hellig gral. Delvis skjulte og mindre skjulte slektslinjer har blitt sporet og satt i forbindelse med Provence og Syd-Frankrike og Maria Magdalena. Kan den lille kirken i Rennes-le-Chateau vise seg å inneholde nøkkelen til beviset på Maria Magdalenas ekteskap med Jesus og blodslinjen de skapte?
Publisiteten som ble knyttet til denne mystikken gjennom forfatteren Dan Brown og boken og senere filmen «Da Vinci-koden», gjorde ikke akkurat interessen for Rennes-le-Chateau og området rundt mindre. Forfatteren Dan Brown nevner ikke Rennes-le-Chateau ved navn i sin bok, men de som er kjent med disse teoriene slik de blir presentert i boken «Hellig blod, hellig gral», vet likevel at dette er stedet.
Historien om presten og tempelskatten
En del av historiene som ligger rundt 140 år tilbake i tid, og som ble knyttet sammen med mysteriene rundt stedet og landsbyens kirke, fikk fart i oppmerksomheten rundt stedet og historien. Det ble en gang påstått at presten i Rennes-le-Chateau på slutten av 1800-tallet, Berenger Sauniere, hadde funnet skatten til Tempelridderordenen. Han kom til en kirke som var i en forferdelig dårlig forfatning og satte i gang med store oppussingsprosjekter og nybygg. Hans tilgang til så mye penger var det ingen som forsto, blir det sagt. Men det finnes de som mener at slike rykter ble spredt mange år etter prestens død av hotellverten Noel Corbu som på 1950-tallet spredte ryktene for å øke omsetningen. Og han lyktes!

Den første avisartikkelen om dette skal ha blitt trykket i 1956. På grunn av at Corbu fikk beskyldninger rettet mot seg for spredning av falske rykter, ble Rennes-le-Chateau også sentrum for konspirasjonsteorier som hevder at Sauniere avdekket skjulte skatter og/eller hemmeligheter om historien til kirken som potensielt kan true grunnlaget for katolisismen. Området har blitt fokus for stadig mer sensasjonelle påstander som ser en sammenheng mellom tempelridderne, Den hellige gral, skattene fra Salomos Tempel, Paktens ark, leylines og hellig geometri. Det ble ekstra fokus på mytene og mystikken rundt Rennes-le-Chateau i den siste halvdelen av 1900-tallet, og det er mange som mener at man fortsatt kan finne flere spor etter en alternativ kristendom i landsbyen.

Rennes de Chateau

Kirken viet til Maria Magdalena
Det er med blandede følelser, men et åpent sinn jeg vandrer inn gjennom inngangen til den vakre lille kirken. Samtidig som jeg kan merke følelsen av å være på hellig grunn både i landsbyen og området rundt, synes jeg også å kunne merke spor av en del forskjellige sterke okkulte krefter og interesser fra både tilreisende og andre i landsbyen.
Fordi jeg ønsker å erfare selv, direkte fra kilden, holder jeg sinnet mitt åpent. Inskripsjonen over inngangen er hentet fra innvielsen av kirken og lyder: «Dette er et sted med ærefrykt, og dette er Guds hus, porten til himmelen, og det skal kalles det kongelige hoff av Gud.» Den første delen av denne passasjen ligger over inngangen til kirken – resten av passasjen er skrevet over buene på kirkens to dører.

Spesiell utsmykning
En del av utsmykningen som er brukt, er spesiell. Det er underlig for oss som i den norske kirken i dag ikke har sett slik bruk av kirkeutsmykning, å få øye på at en djevelskulptur bærer døpefonten, det hellige vannet. Det er svært sjelden også i Frankrike og katolske land, men det finnes andre eksempler på dette i kirker rundt om i Frankrike.
Bortsett fra utsmykningen rundt gamle kirker tilknyttet katolisismen kan jeg ikke erindre og ha sett lignende utsmykning, og da kun utvendig eller på vegger. Er ideen om jorden, det materielle, billedgjort på denne måten? Hadde vi vært i Tibet, ville jeg normalt tenkt at en slik utsmykning eller kostyme var ment å skulle jage bort det onde – skremme det eller nøytralisere. Var det slik det var ment av presten som på 1800-tallet valgte ut denne skulpturen, eller hadde det en annen mening?

Demonen Asmodeus
Det har blitt antatt at denne skremmende skikkelsen skal representere demonen Asmodeus, som er bæreren av hemmeligheter, vokteren av skjulte skatter og ifølge en gammel judeisk legende den som bygget Salomos Tempel.
Maleriene og utskjæringene som dekorerer veggene, har også spesielle detaljer. Noen utskjæringer viser en del kvinner i følget rundt Jesus hvor blomster vokser opp av jorden foran ham, og blant glassmaleriene kan vi se en kvinne ligge og hvile på en pute foran Jesu føtter under det som ser ut til å være en tolkning av det siste måltidet. Du kan lett finne spesielle detaljer om du før reisen hit setter deg inn i hva som er vanlig utsmykning av kirker. Utsmykningen av denne kirken ble valgt av presten som restaurerte den på 1800-tallet, Sauniere. Man har funnet spor langt tilbake i tid for at dette har vært et hellig sted tidligere, både for kelterne og for romerne.
Noen få andre turister går omkring sammen med oss i stillhet, men snart er vi alene. I en stille meditasjon på en kirkebenk kommer jeg inn i en meget god stillhet og meditasjon som samler meg og fjerner alle forestillinger fra sinnet. Meditasjonen bidrar til å la meg finne Kristus i mitt eget hjerte, og blir en del av den indre reisen på denne turen. Jeg føler at det ligger noe fint og svært gammelt og opprinnelig her på denne grunnen. Jeg søker dypt innover og opplever en rolig og vakker meditasjon inne i denne lille kirken viet til Maria Magdalena.

Maria Magdalenas tårn
På en høyde rett ved landsbyen, omgitt av gress og en atmosfære som innbyr til ro og fred, ligger Maria Magdalenas tårn. Tårnet ligger på kanten av en høyde med praktfull utsikt utover dalen med frodig landskap under seg. Presten Sauniere finansierte også byggingen av tårnet og viet det til Maria Magdalena, akkurat som kirken. Tårnet ble brukt som bibliotek.
Merk at magdala også betyr tårn på arameisk og hebraisk, så kanskje det er et slags ordspill involvert her.
Vi kan ikke komme inn i tårnet på det tidspunktet vi er der. Utsikten og roen som hviler over stedet, er imidlertid deilig å sitte og nyte en lang stund – lent inntil tårnet med utsikt til den frodige dalen hvor det går an å prøve å fornemme atmosfæren og de som kan ha sett denne utsikten for for lenge, lenge siden…
En liten spasertur knytter tårnet til Villa Bethanie, som var ment for pensjonerte prester. Navnet Betania kan vi også finne igjen i historien omkring Jesus og hans følge. Over hele stedet er det brukt mange navn og hendelser som knytter Rennes-le-Chateau opp mot de skjellsettende hendelsene for over 2000 år siden i et land i Midtøsten. Selve kristendommens vugge.

Annonser

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "ULVEHYL" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.