ULVEHYL

Håvard`s blogg . generelt bare tull, men noen gullkorn kan jo finnes….!

Northern Cheyenne

Navnet:

Kommer trolig fra Lakota-ordet ‘Shi-yela’ som betyr ‘Røde pratmakere’.

Noen hevder det kommer fra fransk ‘chien’ (hund), fordi en gruppe krigere i Cheyenne gikk under navnet ‘hundesoldater’.

Kaller seg selv:

«Tsistsistas» som betyr ‘vakkert folk’.

Northern Cheyenne Painting

Tilknytninger:

Southern Cheyenne var lenge alliert med Arapaho mot Comanche, Kiowa og Pawnee; men slo seg senere sammen med disse også for å bekjempe Ute.

Northern Cheyenne gjorde felles sak med Lakota (Sioux) mot deres felles fiende Crow.

Geografi:

Kom opprinnelig fra Minnesotaområdet, men ble best kjent etter at de flyttet til sletten i Wyoming, S.Dakota og Nebraska.

Selv om Northern og Southern Cheyenne har levd adskilt i generasjoner, har de alltid betraktett seg som en og samme nasjon. Idag bor NC i Montana og SC i Oklahoma.

Historie:

Tidlige hvite besøkende karakteriserte Cheyenne som selvsikre, ærlige og ansvarsfulle.

Gjennom historien har de fått føle sin del av den hvite manns upålitelighet. Best kjent er kanskje massakren ved Sand Creek.

De spilte også en vesentlig rolle i slaget ved Little Big Horn.

Cheyenne Dog Soldier.

I 1867 undertegnet en rekke høvdinger en fredsavtale ved Medicine Lodge som garanterte Cheyenne og Arapaho eget land, og tilskudd av forsyninger. Som så ofte ellers unnlot de hvite å følge opp avtalen, noe som resulterte i uroligheter, og angrep på miltæranlegg og hvite bosettinger.

Cheyenne Summer – painting

Personer:

 

Høvding Black Kettle, var en frittalende talsmann for fred med de hvite, men ble likevel drept av dem i det siste store ‘indianerslaget’ i Oklahoma.

Andre kjente navn er: White Antelope, Little Wolf, Roman Nose (Bat),

 

og Dull Knife.

Cheyenne Chief Dull Knife, 1873

Cheyenne er en indianernasjon på slettelandet i USA (engelsk: The Great Plains). Cheyennenasjonen består av to forente stammer, Sotaeo’o og Tsitsistas. Selve navnet «Cheyenne» stammer fra et Sioux ord som betyr Little Cree.

I tiden forut for reservatene, var cheyennene alliert med arapaho- og lakota-stammene. Cheyenne er en av de mest kjente av slette-stammene.

I dag bor de nordlige cheyenne indianerne i sør-øst Montana på et eget reservat. De sørlige cheyennene bor i den sentrale delen av Oklahoma sammen med sørlige arapahoere. Deres samlede befolkningstall er rundt 20 000. Det totale antall av cheyenner i dag er 6 591.

Cheyenne i Montana og Oklahoma snakker språket Cheyenne, med bare noen få variasjoner mellom de to stedene. Cheyenne-språket er en del av den større språkgruppen Algonquian. Språkene som lingvistisk ligger nærmest Cheyenne er Arapaho og Ojibwa (Chippewa Cree).

En ung cheyennekvinne rundt 1930
Edward S. Curtis, Cheyenne maiden (1930)

Tidlig historie og kultur

Man vet lite med sikkerhet om cheyennene før 1500-tallet.

Den første kjente offentlige nedtegningen av cheyenner skjedde på midten av 1500-tallet. En gruppe cheyenner hadde besøkt Fort Crevecoeur, i nærheten av der hvor Chicago ligger i dag. På 1600- og 1700-tallet flyttet cheyennene fra fra området ved De store sjøer, til det som i dag er Minnesota og North Dakota hvor de etablerte landsbyer. Den mest kjente av disse gamle landsbyene er Biesterfeldt Village, som lå i østre del av Nord-Dakota langs elven Sheyenne. Press fra andre stammer som kom flyttende førte cheyennene lenger og lenger vest. Mot midten av 1800-tallet hadde cheyennene stort sett forlatt sine gamle tradisjoner, og nesten fullstendig blitt en del av den klassiske nomadiske slette kulturen. Tipier erstattet jordhytter, og mattradisjonene ble forandret fra fisk og jordbruksproduter til hovedsakelig bison, og ville frukter og grønnsaker. På denne tiden spredte cheyennene seg dessuten inn i Wyoming, Colorado og South Dakota.

1800-tallet og indianerkrigene

Det første Cheyenne territoriet ble grunnlagt i 1851 i nordlige Colorado. En avtale, The Fort Laramie Treaty, fra 1851 gav indianerne rettighetene til dette territoriet. I dag ligger byene Fort Collins, Denver og Colorado Springs der det tidligere territoriet lå. Ikke lenge etter 1851 førte et gullrush til en strøm av nybyggere inn i området, avtalen ble forbigått av den amerikanske regjering og cheyennene mistet landet.

I indianerkrigene var Cheyenne-indianerne ofrene ved Sand Creek massakren i 1864, hvor Colorado militsen massakrerte rundt 600 cheyenner, inkludert kvinner og barn. Sand Creek-massakren ble siden etterfulgt av slaget ved Washita River. Tidlig om morgenen 27. november 1868 angrep amerikanske soldater ledet av George Armstrong Custer en gruppe fredfulle cheyenner som lovlig bodde på reservatets jord med høvding Black Kettle. 103 cheyenner ble drept, hovedsakelig kvinner og barn. Det var først etter disse hendelsene at cheyennene ble fiendtlig innstilt overfor nybyggere. Tidligere hadde de ønsket fredelige løsninger. Massakeren ved Sand Creek spilte en avgjørende rolle i indianerkrigene i vest, ettersom nyheten om hendelsen spredte seg til andre indianerstammer i nærheten.

Nordlige cheyenner deltok også i slaget ved Little Bighorn den 25. juni 1876. Cheyenne, sammen med Lakota- og Arapaho-indianere drepte general Custer og mange av hans menn. Når nyheten om dette nådde Washington DC førte det til et sterkt raseri mot Cheyenne og Lakota, og forfølgelsen av disse stammene økte.

Annonser

Kommentarer

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "ULVEHYL" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.