Erkeengelen Mikael

Erkeengelen Mikael, i kristen tradisjon òg kalt Sankt Mikael, er etter tradisjonen den fremste av englene. I katolsk tradisjon er han etter jomfru Maria den fremste av helgenene, men til forskjell fra de andre helgenene er han en engel, og har aldri levd som menneske.

Erkeengelen (eller overengelen) Mikael er nemt i Judas’ brev 9. Mikael er nemt sammen med erkeengelen Gabriel i Koranen Kap (Sura) 2,92.

Sankt Mikael har minnedag ved Mikkelsmesse den 29. september.

Mikael er sterkt knyttet til endetida. Han er nemt i Johannes’ openberring 12,7 som lederen for englene som i endetiden skal gå til strid som den store dragen, han som blir kalt djevelen og Satan. I tida for kristninga av Norge, rundt år 1000, var det i den kristne verden mange som mente at endetida var nær. Derfor ble mange av kirkene som vart bygd i Norge like etter det første årtusenskiftet viet til Sankt Mikael.

I følge en legende ble den første Mikaelskirka vigsla i Chonae i Frygia av apostlene Johannes og Filip. Mange mikaelskirker vart innvidde i huler, siden folk meinte huler var innganger til dødsriket, og Mikael var den som skulle overvinne dødsmaktene. Andre Mikaelskirker ble bygd på høyder.

Kjente Mikaelskirker er kirka på Garganofjellet i Sør-Italia, kirka på klippeøya Mont-Saint-Michel i Normandie og mikaelskirka på Slottsfjellet i Tønsberg.

Byen Arkangelsk i Russland er oppkalt etter erkeengelen Mikael.

Mikael sine oppgaver

Etter kristen tradisjon har Mikael fire ansvarsområder:

• Det første er å slåss mot Satan.
• Det andre er å redde sjelene til de som trur fra fienden, spesielt i dødstimen.
• Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle testamentet, kirka og de kristne i Det nye testamentet.
• Det fjerde er å hente sjelene til doms.

Framstilling i kunsten

Mikael blir ofte framstilt med ett sverd og som en som trår draken under fot. Andre ganger er han framstilt med en trompet, siden han skal vekke sjelene i dødsriket, eller med ei skålvekt, siden han er den som skal veie sjelene.

Denne ”Sålemikkjel” som bles i luren lange – er nemnd i Draumkvedet som den som rir nærmest Jesus Kristus.

Mikael som helgen

Keiser Karl den store hevdet at Mikael hadde hjulpet han til suksess, og bad paven stadfeste Sankt Mikael som rikshelgen for hele riket hans. Paven fastsatte samtidig 29. september som offentlig festdag for Mikael i hele den kristne verden.

Jeanne d’Arc meinte ho var utpekt av Mikael til å redde Frankrike frå England.

Gulatingslovaen fastsatte at Mikkelsmesse skal feires som helligdag. Frostatingsloven påbyr samtidig at folk skal gi mikkelskorn til de fattige på denne dagen.

St. Mikael er vernehelgen for Den katolske kirke, for Brussel; for de syke, kurerer, kolonialhandlerer, tilsette på supermarkeder, apotekere, bakere, banktilsette (1958), dreiere, glassmestere, malere, radiomekanikere, radiologer, radioterapeuter, skreddere, forgyllere, bly- og tinnstøypere, vognmakere, soldater og riddere, fallskjermjegere, Mikael-ordenen, kirkegårder, sjelene, de døde; ved dødsfare; mot pest; ved militære slag; mot fristelser; mot torden og uvær, mot truende storm til sjøs.

Byneset kirke er ei mellomalderkirke i stein på Byneset i Trondheim. Kirka ble vigslet til St Mikael. Vi vet ikke nøyaktig når kirka vart innvigd, men vi tror det var i 1180. Steinhuggermerker viser at det er de samme steinhuggere som arbeidet på Nidarosdomen som oppførte kirka.

St. Michaelskirken på Stein (Byneset).

Kirken ble bygget ferdig under erkebiskop Eystein (1161 – 1188). Den er en steinkirke i rundbuestil, en av de eldste i landet, og kan være innviet før 1180, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året.