ULVEHYL

Kommentarer

1. Håvard Karlsen sier:

   14. oktober 2012, kl. 10:35

   Takk for innlegg Arne!

2. Arne Høyland sier:

   13. oktober 2012, kl. 18:38

   Hei

   Tid for lutefisk ?

   Her ei gamal oppskrift på lutefisk, i verseform, frå Nordhordland, basert
   på intervju med ei gamal kone i Sørfjorden ved Osterøy. Stemmer det med
   dykkar oppskrift?

   helsing Arne Høyland

   http://www.youtube.com/watch?v=yy8542yml3k&feature=plcp

3. Håvard Karlsen sier:

   13. juli 2012, kl. 21:00

   Lutefisk med tradisjonelt tilbehør

   GRØNN ERTESTUING:
   250 g tørkede grønne erter
   vanntil bløtlegging og koking
   3 ss mykt smør
   salt og pepper
   0,25 ts sukker
   HVIT SAUS SMAKT TIL MED SENNEP:
   2 ss smør
   2 ss hvetemel
   4 dl melk
   3 ss grov søt sennep
   saltog grovmalt pepper
   FREMGANGSMÅTE
   Beregn 750 g til 1 kg lutefisk per person.

   Varm stekeovnen til 200 °C.

   Legg lutefiskskivene med skinnsiden ned i langpanne, dryss med salt, 1 ss pr. kg fisk, og la fisken ligge med saltet 30-40 min. før langpannen dekkes aluminiumsfolie og settes i stekeovnen. (Saltet skal ikke skylles av)
   Bak/stek i varm stekeovn 200 °C på nederste rille i 30-40 min.

   Tips: Lutefisken avgir så mye væske under trekkingen at det ikke er nødvendig å koke den i vann. Koking i langpanne i stekeovn gir et meget godt resultat.

   Lutefisk skal serveres rykende varm på varme tallerkener.

   Tilbehøret varierer og er mange og gode, vi nevner noen:

   – Hvit saus smakt til med sennep, grønn ertestuing og ribbefett eller sprø stekt bacon.

   – På Vestlandet ble det brukt fett fra pinnekjøtt/fåreribbe.

   – Lefse eller flatbrød

   – Sirup eller terninger av geitost.

   – En viktig del av måltidet er nykokte gode poteter, gjerne mandel- eller ringerikspoteter. Kokes med skallet på, skrelles før servering.

   Øl og Aquavit hører til…

4. Håvard Karlsen sier:

   13. juli 2012, kl. 20:57

   Lutefisk eller Lutfisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Lutefisk er tradisjonell mat i Norden unntatt Danmark. Med nordisk utvandring til USA har skikken med å spise lutefisk også spredd seg dit.
   Normerte skriveformer er lutefisk og lutfisk.[1] Formen lutafisk er vanlig på Vestlandet, men ikke normert.

   Lutefisk lages fra tørrfisk eller klippfisk som blir behandlet med lut i en spesiell prosess. Fisken blir først lagt i bløt i kaldt vann i fem–seks dager, med daglig skifte av vannet. Den vannmettede fisken blir så lagt i bløt i kaldt vann tilsatt lut i to dager. Under denne behandlingen sveller fisken til mer enn sin opprinnelige størrelse, samtidig som proteininnholdet reduseres med om lag 50 % – noe som gir fisken dens karakteristiske konsistens. Når denne behandlingen er ferdig er fisken full av lut, har en pH-verdi på 11–12 og er giftig. For at den skal bli spiselig, må den igjen legges i bløt i kaldt vann i 10 dager.
   Smaken for lutefisk har tydeligvis utviklet seg mot en mildere og fastere fisk. Henriette Schønberg Erken anbefaler luting i to til tre døgn[2], Dina Larsen og Dorthea Rabbe anbefalte to til fire dager[3] og Hanna Winsnes anbefalte faktisk luting i seks til åtte døgn.[4] Dette betyr at fisken må ha vært betydelig kraftigere både i smak og lukt.
   Fisken er nå klar for sluttilberedning, og må kokes forsiktig for ikke å falle fra hverandre. Den trenger ikke noe vann, det er tilstrekkelig å legge den i en panne, legge på lokket og la den trykkoke ved lav varme i 10 minutter. En kan også gjøre det i en ovn, pakke fisken i aluminiumsfolie og la den godgjøre seg ved 180 grader i 20 minutter.
   Tørrfisken som brukes, er rundfisk eller råskjær vanligvis av torsk, lange, brosme eller sei.

   Hvorfor og når man begynte å behandle tørket fisk med lut vet man ikke, men det er en gammel tradisjon. En teori går ut på at et lager med tørrfisk brant opp etter et lynnedslag. Tørrfisken ble liggende igjen i asken som ble våt i det påfølgende regnet, og aske er alkalisk. Den gangen spiste man mat som bare var uspiselig og ikke forgiftet, og fisken ble antakelig dermed vasket grundig i rent vann for å få bort den verste sotmengden. Dermed var lutefisken født.
   Den eldste, trykte danske kokeboka sier at dersom man ikke har tid til å bløte tørrfisken lenge nok, kan en neve aske i kokevannet redusere koketiden.[5] Dette kan kanskje si noe om hvordan lutefisken ble utviklet.
   Den eldste islandske kokeboka[6] har også med en oppskrift på lutefisk, men den skriver seg fra Norge.
   Lutefisk nevnes første gang i litteraturen av Olaus Magnus i år 1555. Han beskriver hvordan lutefisken tilberedes og spises. Den tørre stokkfisken får ligge i sterk lut i to døgn, så skylles den i ferskvann i ett døgn før den kokes og spises. Lutefisken serveres med saltet smør og er høyt verdsatt, selv av konger.
   Lutefisk spises over hele Norge, i Sverige og deler av Finland, men danskene spiser ikke lutefisk. I den skandinaviske delen av USA har lutefisk vært populært de siste 160 år på grunn av skandinavisk innvandring. At tradisjonen har holdt seg så godt i USA kan skyldes at det å spise lutefisk er sterkt knyttet til bevaring av ens nordiske identitet.

   I Norge ble det i 2004 spist over 2 600 tonn lutefisk; 2 000 tonn ble spist i hjemmene, og ytterligere 600 tonn på restaurant. Forbruket av lutefisk har totalt vært over 2 000 tonn siden århundreskiftet. Det aller meste av lutefisken i Norge er basert på torsk, men det finnes også noe lutefisk laget av lange. I Sverige er det lutefisk laget av lange som er vanligst. Hoveddelen av lutefisken laget til husholdningene er fersk, men en ikke ubetydelig andel er frosset. Verdien av lutefisk til husholdninger var i 2004 93 millioner kroner. I 2008 ble det solgt over 3 000 tonn lutefisk i Norge. Dette er mer enn mengden torsk solgt samme år.[7]
   November og desember er månedene da nordmenn spiser mest lutefisk, henholdsvis 550 og 763 tonn, men i oktober og januar er forbruket óg betydelig med hhv. 336 og 216 tonn. I sommermånedene spises det nesten ikke lutefisk. I en spørreundersøkelse i 2000 svarte 8 av 10 at de hadde spist lutefisk det året. Debutalder for lutefisk har gått opp, fra 7 av 10 før fylte femten i 1995 til 6 av 10 i 1999. Det har vist seg at tidlig «lutefiskdebut» tenderer mot at man ikke spiser lutefisk når man blir eldre; en høyere debutalder er altså bra for å holde på tradisjonen med lutefisk.

   Den typiske storspiser av lutefisk er:
   Over 45 år
   Bosatt i Trøndelag og Nord-Norge
   Har middels inntekt
   Har høyere utdannelse
   Menn er ikke lenger overrepresentert
   Den typiske restaurantspiser er:
   En mann
   Fra 30–59, spesielt 45–59
   Har høyere utdannelse og høyere inntekt
   Bosatt i Oslo og Akershus (Det e for jævlig! Burde ha vært en trønder)