ULVEHYL

Håvard`s blogg . generelt bare tull, men noen gullkorn kan jo finnes….!

Frimureriet på Balkan

Kategori: Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Frimureriet på Balkan - onsdag 9. juli , 2014

3196024-freemason-symbol-on-a-grunge-background-2.jpg

Balkan og spesielt det tidligere Jugoslavia, har alltid stått meg og min familie veldig nært. Vi vokste opp på Fosen i Trøndelag med historiene om fangeleiren på Austrått, om krigsfangenes uverdige forhold og skjebne – samt at vi deltok ivrig på idrettsarrangementet «Partisanmarsjen» til minne om de fangene som rømte og ble tatt vare på av lokalbefolkningen. Senere brøt krigen ut og det gamle Jugoslavia opphørte å eksistere og ble senere fragmentert til de statene som vi kjenner i dag. Det var derfor naturlig og sterkt ønskelig for meg i voksen alder å kikke nærmere på dette området som har satt sine spor hos meg gjennom oppveksten. Jeg dro ned som stabsoffiser i det norske styrkebidraget i både Bosnia-Hercegovina og senere Kosovo og tjenestegjorde til sammen 5 kontingenter der nede. Båndene til området, kulturen og folket ble forsterket og jeg traff hun som senere ble min kone. Jeg har derfor et sterkere engasjement til landet enn noensinne.

Senere – etter at jeg ble så privilligert å bli medlem av DNFO og fikk muligheten til å utvikle meg selv til frimurer, ble jeg nysgjerrig på Balkans frimureriske historie. Ekstra gledelig var det når jeg kunne lese at Storlogene i Serbia, Kroatia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina ble akseptert og anerkjent av DNFO.

At Balkan har hatt en tragisk historie, med store prøvelser er ikke vanskelig å se. Som jeg skal komme inn på, har også frimureriet der hatt sine utfordringer i tiden frem til idag.

Det er ikke til å komme ifra det faktum at frimureriet hadde dårlige kår i Jugoslavia under Jozip Broz Titos regime. Som de fleste diktaturer i verden er det overmåte viktig å kunne kontrollere «sannheten» Tenking og praksis som stred imot det aksepterte og etablerte måtte derfor forbys, og den frie tanke og menneskets individuelle rettigheter hadde meget dårlige kår. De første organisasjoner som fikk merke dette var frimurerlogene og disse led samme skjebne som logene i bla. i Tyskland, Russland og Norge. Jugoslavia var intet unntak.

Hvordan har de frimurerske kår vært opp igjennom historien på Balkan? Jeg har etter beste evne prøvd å oversette noe av den Serbiske Frimurerordens historie – og jeg håper dette kan være interessant lesning for brødrene.

I årene mellom 1389 (Kosovoslaget) og 1526 (Slaget ved Smederevo) fullførte det Ottomanske riket sitt inntog på Balkan og Serbia legges inn under Tyrkisk styre. Fra 1699 til 1739 og senere inn i det 19 århundre blir Serbia delt mellom det Østeriske-Ungarn og det Ottomanske rike. Selv om kampen for et uavhengig Serbia begynte tidlig i det 18 århundre, ble elvene Donau og Sava den sørlige grensen mellom det Habsburgske og Osmanske rike inntil 1918.

Freemason_symbols_by_sandokanm_by_Freemasons.jpg

Pga av denne delingen må derfor historien om begynnelsen og utviklingen av Frimureriet på 17 og 1800-tallet på det området som i dag er Serbia sees på separat for områdene nord og sør for elvene Donau og Sava. Denne todelingen fortsetter inntil 1918 da Vojvodina blir innlemmet i kongeriket Serbia. Disse områdene lå hovedsaklig sør for de to elvene. Dette ble starten på Kongeriket for Serbere, Kroater og Slovenere. Senere betegnet Kongeriket Jugoslavia.

Under regjeringstiden til den ungarske keiser Joseph II ble den første loge stiftet i 1785 i Petrovaradin og fikk navnet «Probitas» I den andre halvdelen av dette området – den sørlige og under regjeringstiden til Sultan Selim III ble en Serbisk- Tyrkisk loge stiftet og som arbeidet i Beograd siden 1790. Man vet svært lite om denne logen men man vet at prominente personer som senior diplomaten til Ottomanene – hertug Petar Icko, prins Alexa Nenadovic og hertug Janko Katic (to av lederne av Det Første Opprøret) var medlemmer av loger. Kristne, muslimer og jøder arbeidet sammen i denne logen.

I løpet av det første opprøret og kampen for nasjonal frigjøring fra Osmanene (1804 – 1813) spilte disse nevnte brødrene en viktig rolle. Broder Dositej Obradovic ble utdanningsminister i den første regjeringen. I 1842 ble logen «Ali Koc» stiftet og etablert i Beograd. Og som i 1851 hadde 204 medlemmer. Serbia ble i 1877 løsrevet fra det Ottomanske riket. Under opprøret og kampen for selvstendighet kjempet mange italienske frivillige sammen med de serbiske opprørerne. De medvirket til opprettelsen av Loge «Light of the Balkans- Garibaldi» i 1876 under beskyttelse og patent fra Grand Orient of Italy.

Tidligere i nordserbia ble loge «Egalitas» og «The Rock of Truth» etablert i Vrsac samt Loge «Libertas» i Novi Sad og Loge «Futur» i Sombor. Alle disse logene ble etablert under beskyttelse og patent fra Hungarian Symbolic Grand lodge.

Under Grand Lodge of Hungary ble Logen «Thales» stiftet i Veliki Beckerek.. Serbia ærklærte seg som kongedømme i 1822 og det ble stiftet nye loger som «Serbian Cooperation and Harmony» og «Work and Perserverance» som arbeidet under Grand Orient of Italy. Senere kom Loge «Stella Orientalis» «Blood Brother» og «Nemanja» kom også til under The Symbolic Grand Lodge of Hungary.

I denne perioden er det et betydelig oppsving for Frimureriet i kongedømmet. 1894 ble broder Svetomir Nikolajevic statsminister. Prominente personer innen utdanning, vitenskap, kunst og politikk var medlemmer av de nevnte loger og spilte en betydelig rolle i Serbias fremdrift og utvikling. En av de mest betydningsfulle bidragene fra de serbiske frimurerne var tekst og innhold i landets nye grunnlov som da var en av verdens mest liberale grunnlover i 1835. Frimureriske symboler fremkommer tydelig på dokumentets forside.

Kongeriket Serbia fikk ikke sin første Storloge før 9. juni 1919 etter foreningen av de slaviske folkeslagene på Balkan til Kongeriket av Serbere, Slovenere og Kroater. Dette fikk navnet Grand Lodge of the Kingdom of Serbs, Croats and Slovenes – Yugoslavia. Dette var første gang ordet Jugoslavia blir benevnt. Denne Grand Lodge bestod av 6 loger og var da den høyeste frimureriske myndighet på denne tiden. Samme året ble Supreme Council of the Kingdom of Serbs, Croats and Slovenes (SCS) etablert. De skiftet deretter navnet i 1929 til Yugoslavia. Dette fikk den ringvirkningen at både Supreme Council og Grand Lodge tok inn navnet Yugoslavia.

Industrialisten og filantropen George Weiffert ble den første Stormester for The Supreme Council og GL of Yugoslavia. Han ble senere leder av Serbias Nasjonalbank. I denne perioden opplevde logene og det frimureriske arbeidet en intens vekst og utvikling som varte frem til 1940. Weiffert ble avløst av Br. Dusan Milicevic (1933-1940) og Andy Dinic (1940) inntil alt frimurersk arbeid gikk inn i en dvale ved starten på 2 verdenskrig.

I følge historiske dokumenter var, også Kong Alexander I – Karadjordevic – frimurer i Frankrike. Senere Prins Paul Karadjordevic- regent fra 1933-1941 var også frimurer. Han tok over for sin onkel etter at denne ble myrdet i Marseilles. Mange statsministre, ministre, medlemmer av akademiske foreninger, forskere, artister, musikere, malere og forfattere var medlemmer av Frimurerloger. Totalt 30 forskjellige loger var del av Grand Lodge of Yugoslavia.(GLY)

27. oktober 1923 var GLY med på å gi fødselshjelp til The National Grand Lodge of Czechoslovakia. Fra 11. til 16. september 1926 ble det avholdt en stor frimurerkongress i Beograd med 56 representanter for 20 frimurerkretser fra Europa og Amerika.. I de resolusjonene som ble vedtatt og publisert ble det gitt klar støtte til ideene om:

  • at frihet og demokrati er den eneste mulige vei til rettssikkerhet og respekt for individet og
  • verdensomspennende betingelseløs og full nedrustning og,
  • etablering av en frimurersk institusjon i hvert enkelt land som skal bidra til å løse økonomiske problem og andre uoverensstemmelser gjennom fredlige midler.

The United Grand Lodge of England (UGLE) anerkjente GLY i 1930. På denne tiden var GLY gjensidig anerkjent med broderlig kontakt med over 50 provinser verden over. Som representant for GLY representerte Prinsregent Paul Karadjordjevic i 1939 installasjonen av Duke of Kent (hans nære slektning) som Stormester i UGLE. Dette var spesielt viktig med tanke på de tragiske hendelser Europa stod overfor. En del av de frimureriske arkivene ble da også fysisk flyttet fra Beograd til London.

Den 1. august 1940 gikk GLY inn i en dvale som skulle vare gjennom hele krigsperioden. Okkupasjonen av Jugoslavia av Nazi-Tyskland forhindret og forbød all frimurersk virksomhet. Mange brødre ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleire, et dusin av disse ble henrettet. Gestapo samlet inn data og opplysninger om frimurerbrødrene og avhørte dem. Blant disse var også den siste Stormester før krigen, Br. Andy Dinic. Fra oktober 1941 til januar 1942 ble antifrimureriske utstillinger holdt i Stamhuset til GLY sammen med en enestående samling av antisemittisk og antifrimurersk propaganda. Inkludert et utvalg kuriositeter som antifrimurer frimerker som var i omløp i en årrekke etter. (Enkelte av disse kan også sees i vårt eget museum i logehuset i Trondheim)

Serbias regjering gikk sammen med Kong Petar II Karadjordjevic i eksil i London. Statsministeren og flere regjeringsmedlemmer var frimurere men flertallet av brødrene ble igjen i Serbia og sluttet seg til motstandskampen. De skulle senere spille en vesentlig rolle under frigjøringen i 1944/45.

Petar I av Serbia

Petar I av Serbia

I etterkrigstidens overgangsregjeringer var mange ministre frimurere men disse forsvant fra det offentlige og politiske bildet da et pro-russisk, totalitært kommunistsstyre ble etablert. Under kommuniststyret ved Jozip Broz Tito- døde aldri frimureriet helt ut og i

perioden 1945-1967 var frimurerbrødrene særlig aktive på 3 områder.

  • oppussing og vedlikehold av logene «Lodge Belgrade» og «The Yugoslav Lodge» i Beograd.
  • Gjennom sirklene til det serbiske akademiet for kunst og vitenskap
  • I eksil- gjennom opptak av nye fremmed søkere inn i utenlandske loger og opprettelse av loger gjennom hele 70 og – 80 tallet.

Brødrene fikk senere hjelp fra Sveits og USA til å reaktivere Grand Lodge of Serbia. Denne hjelpen kom hovedsakelig fra Swiss Supreme Council samt US Southern Jurisdiction. Mye av aktiviteten i denne perioden kom via Universitetet i Beograd. En av brødrene – Ivo Andric fikk i 1961 Nobels Litteraturpris (Broen over Drina)

Senere – The Grand Lodge og Supreme Council for Yugoslavia ble reaktivert i eksil i Roma i 1947. I 1967 ble flere loger reaktivert i Roma, Kairo, Alexandria og Paris under GLY i eksil. Gjennom 60 og 70-tallet ble mange brødre opptatt i utenlandske loger – spesielt i Sveits, USA, Frankrike, England og Tyskland.

Mellom 1989 og 1993 var det i Jugoslavia en stor forventning til innføring av demokrati og politisk pluralisme- men også samtidig en gryende frykt for konflikt og internasjonal spenning. Frimureriet oppstod og ble igjen aktiv i denne perioden. Etter noe frem og tilbake – ble det nytt frimurersk lys for Grand Lodge og Yugoslavia den 23. juni 1990 via Br Ernst Walter og the United Grand Lodge of Germany.

Det første flerpartivalget ble også avholdt det året for første gang siden 2 verdenskrig samtidig som etnisk uro økte i omfang og truet med alvorlig konflikt. Senere startet som vi vet konflikten og krigen som krevde over 140.000 liv – 100.000 i Bosnia-Hercegovina alene.

Serbia ble på denne tiden styrt av Slobodan Milosevic og hans regime. Hans manglende evne til å forstå og tilpasse seg nye internasjonale omstendigheter og med et autoritært styre- førte Jugoslavia ut i krig og isolasjon. I lys av hans krigspropaganda, hans angrep på media og pressefriheten, økningen av kriminelle gjenger og ekstremistorganisasjoner som stod regjeringen nært – måtte frimureriet igjen ta til ordet. Brødrene spilte nå en nøkkelrolle i arbeidet med å spre ideene om sivile rettigheter, internasjonal toleranse og tankefrihet.

Denne tidens Stormester viste seg ikke kapabel til å kunne distansere seg fra det sittende regjerende regime, og reagerte med autoritære midler mot opponenter til hans eget syn og kansellerte det årlige stormøtet i 1992 samtidig som han ekskluderte opponentene. Det var derfor stor enighet mellom de serbiske brødrene og The Grand Lodge of Germany at skjebnen og utviklingen av frimureriet i Serbia måtte legges i en Føderal Grand Lodge of Yugoslavia. Grunnet usikkerheten og press fra regjeringen, ble det neste årlige Stormøtet holdt i Rimini – Italia den 13-14 mars 1993.

Storlogens hammer ble overtatt av br. Dragograd Tanasic. Dette ble tilslutt en sikker og stabil hjørnestein i fornyingen av The Grand Lodge of Yugoslavia – som fikk sitt nye navn The Regular Grand Lodge of Yugoslavia. Dette ble anerkjent av The Grand Lodge of Germany. Mange av disse som var med i dette arbeidet som førte til denne anerkjennelsen, hadde selv blitt opptatt gjennom 80-årene i loger i bla. Tyskland.

Fra dette tidspunkt økte brødrene sin virksomhet igjen i Serbia. Frimurerbrødre stod bak og bidro til slutten av Milosevics regime samt ga viktige bidrag i innføringen av demokratiet i Serbia. The Regular Grand Lodge of Yugoslavia hadde rundt år 2000 ca 200 medlemmer. Frimureriet utviklet seg igjen hurtig og spredte det frimureriske lys videre og bidro aktivt i det internasjonale broderskapet og mottok tilslutt flere og flere anerkjennelser fra flere og flere Storloger og provinser – inkludert vår egen DNFO.

I 2002 bekreftet The United Grand Lodge of Englad igjen sin anerkjennelse som de allerede hadde gitt i 1930. Etter separasjonen fra Montenegro og ved navneendringen til The Regular Grand Lodge of Serbia ble RGLS anerkjent som suveren frimurersk autoritet i Serbia på verdenskongressen i Portland (USA) 30. september 2007. Dette var basert på den kontinuiteten de serbiske brødrene hadde utvist siden 1919.

På RGLS møte i det høye råd den 3. desember 2011 ble br Ranko Vujacic valgt som Stormester og ble installert 2. juni 2012 i Beograd. De siste 10 årene har vært spesielt fruktbare for utviklingen av frimureriet i Serbia. Da det har vært en vekst fra 300 til over 1000 brødre, fra 11 til 30 loger og fra 80 til 150 internasjonale anerkjenninger. Antall frimureriske humanitære organisasjoner har i tillegg økt ifra 3 til 8. Dagens loger i Serbia har totalt 4 logebygninger rundt om i landet inkludert Stamhuset i Beograd sentrum som ble bygd og restaurert etter en betydelig dugnadsinnsats av brødrene. Frimureriet er i dag representert med loger i totalt 9 byer i Serbia.

I stamhuset i Beograd er et lite museum og et bibliotek under utbygging, og i tillegg er det etablert en klubb hvor det arrangeres «runde-bord-konferanser» foredrag og konserter. Gjennom RGLS`s mange komiteer arbeides det for helse, miljø, vitenskap, humanitære aktiviteter, fri rettshjelp og kultur. I tillegg drives det frimurersk forskning – noe som har resultert i forskningslogen «Quatuor Coronati»

En av de viktigste oppgavene RGLS står overfor nå er fortsatt å spre det frimureriske lys og etablere nye loger i alle deler av Serbia. I tillegg foretas en forsiktig og selektiv regularisering av medlemmer fra flere irregulære og ikke anerkjente kvasi-frimureriske organisasjoner.

I logenes daglige ritualer arbeides det etter flere og varierte ritual, men den mest brukte er Schröders ritual oversatt fra tysk til serbisk. The Scottish rite er også oversatt til serbisk og nyttes bla. i Loge «St. John» I tillegg arbeider f. eks loge «Lessing» på det tyske språk.

I dag arbeides det i totalt 30 loger i Serbia- inkludert forskningslogen Quatuor Coronati.

Det anbefales et besøk til loger i Serbia. Fremgangsmåten for besøk til utenlandske loger er tidligere beskrevet i Frimurerbladet.

Nordmenn blir som regel meget godt mottatt overalt hvor de måtte ferdes på Balkan. Jeg bruker benevnelsen Jugoslavia for å favne alle folkegrupper på Balkan, og det henviser til de nære bånd og felles historie fra 2. verdenskrig som ble skapt under tragiske hendelser. Folket i det gamle Jugoslavia kjenner sin historie og viser sin takknemlighet til Norge gjennom den varme og ekte gjestfriheten de viser oss. Hvis noen av brødrene ønsker å besøke landet kan det være interessant å besøke noen av følgende nevnte loger. Stamhuset i Beograd ligger i Kursulina gt. 53. I de 9 byene som ellers har aktive frimurerloger, kan nevnes bla.

Beograd:

Loge nr 2 «Maksimilijan Vrhovac»

Loge nr 19 » Sloga- rad i postojanstvo»

Loge nr 23 «Sumadija»

Loge nr 25 «Dorde Vajfert»

Novi Sad:

Loge nr 6 «Mitropolit Stratimirovic»

Loge nr 11 «Dunav»

Zrenjanin:

Loge nr 9 «Vojvodina»

Subotica:

Loge nr 10 «Stvaranje –Alkotas»

Loge nr 20 «Stella Polaris»

Nis:

Loge nr 15 » Nemanja»

Loge nr 34 «Stevan Sremac»

Kragujevac:

Loge nr 28 «Svetinja»

Petrovaradin:

Loge nr 30 «Probitas 1785»

Smederevo:

Loge nr 32 «Branislav Nusic»

Vrsac:

Loge nr 24 «Aurora»

Kilde: Regular Grand Lodge of Serbia – Homepage

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

17 mai 2013

Kategori: Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for 17 mai 2013 - tirsdag 14. mai , 2013

Flag_of_Norway.svg

Da er det snart 17 mai- og nasjonen Norge feirer sin nasjonaldag. 

Det er bare denne dagen nasjonens festdag feires slik – og vi markerer dette med barnetog, fest og flagg.

Nasjonens flagg er i rødt, hvitt og blått. Fargene er heraldisk delt opp med korset som symboliserer våre kristne grunnverdier.

Så er det mange som (igjen) hevder at det er naturlig i et integreringsperspektiv, respekt for andre nasjoner og andre vikarierende synspunkter at det må være helt greitt å stille med nærmest all verdens flagg på 17 mai.

Hvorfor det?

Kan man ikke benytte FN-dagen til det?

Er det for mye forlangt av gjester og nye landsmenn og kvinner at de enten bruker det norske – eller ikke bærer flagg i det hele tatt?  Er det ikke viktigere at de fysisk  DELTAR på 17 mai feiringen sammen med oss etnisk norske?

Jeg tror nemlig at de aller fleste er enige i dette- og at de aller fleste innvandrere av respekt for den nasjonen som har gitt dem beskyttelse og et nytt liv – avholder seg fra å henge seg på denne flaggdebatten for å unngå å risikere å provosere frem reaksjoner.

Jeg tror heller det er krefter – gjerne på venstresiden av norsk politikk- som hvert år fyrer opp denne debatten. Uvisst av hvilket motiv – men for noen er det visst om å gjøre å få se seg selv på TV? Jeg synes de kunne drøftet asyl -og innvandringspolitikk 364 dager ellers i året. Men la 17 mai være norsk!!

Er det så forbannet mye forlangt da- at 17 mai er og blir en markering og en festdag for Norge, det norske, den norske kulturen og at det finnes nordmenn om er stolte av å være nordmenn?

PS. Det har aldri kunne falt meg inn å kreve min selvfølgelige «rett» å vifte med det norske flagget midt inne i en feiring av Indias, Pakistan, Englands eller USA`s nasjonaldag – selv om jeg hadde vært statsborger i noen av disse landene. Jeg hadde avstått nettopp fordi det har ikke integrert meg det minste eller bedre – men bare forsterket at jeg ikke er lik de andre, eller enda verre: Jeg vil ikke være som dere andre- og jeg respekterer ikke dere da jeg kommer fra noe som er enda bedre.

(Mine røtter, språk, kultur og nasjonalstolthet kan jeg dyrke resten av året)

 

Endelig er våren her…..

Kategori: Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Endelig er våren her….. - tirsdag 14. mai , 2013

Selv trangsynte tvilere tror almanakken,
dens budskap har aldri vakt splid eller strid.
Og melder den mai, – ja, så kaster de frakken,
… for så vidt så er de i pakt med sin tid.

Arne Paasche Aasen

Druidene

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - tirsdag 16. oktober , 2012

Den norske Druidorden FGDO. (Forenede gamle druid-orden)

Med utgangspunkt i interesse for oldtidens druider, for hva disse hadde utrettet for å bedre menneskenes kår og for den store kunnskapen druidene hadde hatt, ble det i England på 1700-tallet gjort flere forsøk på å starte losjer. De fleste av disse fikk kortvarig betydning. I 1781 ble det imidlertid opprettet en druidlosje i London på initiativ av en idealist ved navn Henry Hurle. En liten flokk likesinnede ville etter beste evne arbeide for å forbedre og trygge menneskers kår. Denne losjen og de tanker den bygget på, fikk stor oppslutning. I løpet av kort tid ble rundt 50 losjer etablert i England. I denne første tiden var en gjensidig forsikringsordning en sterkt medvirkende årsak til den store veksten i arbeidet. Offentlige trygdeordninger var et ukjent begrep. Vår Orden regner Henry Hurle som grunnleggeren av den moderne druidisme.

Fra England spredte Ordenen seg videre til andre engelsktalende land, til Canada i 1824 og til USA i 1830. I 1851 ble den første losjen etablert i Australia, og derfra kom Ordenen til New Zealand.

Fra USA slo Ordenen rot i Tyskland hvor den første losjen ble etablert i Berlin i 1872. Fra Tyskland bredte så Ordenen til Sverige der den første losje ble stiftet i 1904 i Malmö. Til Norge kom druidismen via Sverige, og den første norske losje, Nordstjernen i Oslo, ble stiftet i 1935. I dag er det rundt 50 losjer i Norge, og ordensarbeidet vinner stadig større tilslutning. Fra Norge har Ordenen spredt seg videre til Island.

Ordenen er noe mer enn vanlig foreningsliv. Hovedsaken er arbeidet med Ordenens ideelle formål, arbeidet med å utvikle seg som et bedre medmenneske, og arbeidet med å tilegne seg kunnskaper av varig verdi. Et viktig element i dette arbeidet, er den rituelle del av et losjemøte. Gjennom tidløse, faste ritualer meddeles medlemmene kunnskaper og holdninger.

Ordenen arbeider gjennom et gradssystem der medlemmene tilegner seg skrittvise kunnskaper om Ordenen og dens idealer. Nye medlemmer opptas i 1. grad. I alt er det 7 grader, hvorav 7. grad er en spesiell æresgrad som bare et fåtall brødre kan innstilles til.

De vanlige losjene kalles grunnlosjer og arbeider i 1., 2. og 3. grad. Grunnlosjene er tilsluttet såkalte storlosjer som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Storlosjene dekker et større geografisk område som f. eks. et fylke, deler av et fylke eller flere fylker, avhengig av antall grunnlosjer i området.

Grunnlosjene er av variert størrelse fra de nystiftede med 15 – 25 medlemmer til de største og eldste losjer med 80 – 100. Et medlemstall midt i mellom er ideelt for at brødrene skal bli godt kjente med hverandre og for å gi de fleste som ønsker det en oppgave for losjen. Losjene velger hvert annet år medlemmer til å lede losjen og til de forskjel-lige utvalg.

Medlemskapet varer for de aller fleste hele livet.

Birgittalosjen har sitt utspring fra Druidordenen og er en kvinnelosje.

Se hovediden: Druids (english version)

Apokryfene

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - fredag 12. oktober , 2012

Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil. De står da i motsetning til Bibelens kanon. I vestlig kristendom brukes uttrykket Apokryfer oftest om de gammeltestamentlige apokryfer, bøker som er med i Den katolske kirkes versjon av Bibelen, men ikke i protestantiske versjoner.

Les mer på hovedsiden….

Aleister Crowley ( også kalt «Verden Ondeste Mann)

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - tirsdag 9. oktober , 2012

Aleister Crowley

( også kalt «Verden Ondeste Mann)
Les mer på hovedsiden…..

 

Jacques de Molay

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - lørdag 6. oktober , 2012

Jacques de Molay

Jacques de Molay (født ant. 1244–45 eller 1249–50, død 18. mars 1314) var en fransk lavadelig født i Burgund, og den 23. og offisielt siste Stormester av Tempelridderordenen; han er sannsynligvis den best kjente av tempelridderne ved siden av ordenens grunnlegger og første Stormester, Huguens de Payns. I forkant av at han ble valgt 20. april 1292 lovet han å reformere ordenen og tilpasse den til den daværende situasjon i Midtøsten. Imidlertid kom det til mange problemer, og det ble stilt spørsmål ved selve ordenens eksistensberettigelse.  De Molay mislyktes i å berge ordenen gjennom de inkvisisjonene som ble rettet mot den, og ble brent levende på en øy i Seinen i Paris 18. mars 1314 på ordre fra Filip IV (den smukke) etter å ha trukket tilbake alle sine tidligere tilståelser. Det sies også at han forbannet både paven og Filip. Han sa at de kom til å følge etter ham før året var omme. Akkurat som De Molay sa – døde begge før året var slutt.

Se mer under «Jacques de Molay»….

Huset Karađorđević

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - torsdag 20. september , 2012

The Royal Family (from left to right)
Their Royal Highnesses Prince Peter, Crown Prince Alexander II,
Crown Princess Katherine, Prince Philip and Prince Alexander

Se videre på siden Huset Karađorđević

Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb: صلاح الدين يوسف بن أيوب‎

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - søndag 9. september , 2012

Saladin

Salahadin Ayyubi (kurdisk: Selahedînê Eyûbî; tyrkisk: Selahaddin Eyyubi; صلاه الدين يوسف ابن ايوب), mest kjent som Saladin i Europa (født 1137/1138 i Tikrit i dagens Irak, død 4. mars 1193 i Damaskus i Syria) var en kurdisk muslimsk politisk og militær leder.

Han var sultan i Egypt og Syria, og grunnla Ayyubide-dynastiet som på sitt største hadde kontroll over Egypt, Syria, Irak, Hijaz, Jemen og Kurdistan. Saladin er i både den kristne og muslimske verden kjent som en dyktig hærfører under det tredje korstog, hvor han gjenerobret Kongeriket Jerusalem fra korstogfarerne.

Han er en av de muslimske hærførerne som blir husket med respekt i den kristne verden fordi han behandlet kristne fanger skånsomt og med respekt.

Han døde i 1193 i Damaskus i Syria. Sønnene hans overtok etter ham. Han hadde tre sønner, og disse fikk makt over hver sin by:

Afzal fikk Damaskus

Aziz fikk Kairo

Tzahi fikk Aleppo

Saladin i litteraturen

Saladin inngår som en romantisert ridderfigur i Walter Scotts roman Talismanen (1825). Ridderlighet er også figurens viktigste egenskap i bøkene om Arn av Jan Guillou og Kamelskyer av Thorvald Steen.

Saladins heltemot og lederskap har gjort ham ideell som kultfigur ved framveksten av Kurdisk nasjonalisme i det 20. århundre.

Thorvald Steen og Tariq Ali skrev teaterstykket Ørkenstormene som hadde utpremiere på Litteraturhuset i Oslo 5. mars 2010. Stykket handler om kampen mellom korsfareren Richard Løvehjerte og Saladin. Det blir et møte mellom to kulturer med klare paralleller til dagens krig mot terror, til striden om Jerusalem og Palestina og til troens problem. Men først og fremst er det et stykke om mennesker som rives mellom fundamentalistisk tro og menneskelig tvil.

Saladin på film

Naguib Mahfouz skrev manus til en egyptisk film i 1963, Al Nasser Salah Ad-Din.

Saladin blir portrettert av Ghassan Massoud i Ridley Scotts film Kingdom of Heaven (2005), der bl.a. Orlando Bloom hadde en av hovedrollene.

Saladin er også portrettert i filmen Arn (2007) basert på Jan Guillous trilogi om «Arn».

Også nevnt i tv-spillet «Assassin’s Creed».

Les videre om Saladin på denne siden…..

KONSPIRASJONSTEORIER

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - lørdag 1. september , 2012

En konspirasjonsteori forsøker å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelser.

Historien har vist at forbrytelser begått av en gruppe mennesker (en «konspirasjon», «sammensvergelse» eller et «komplott») ikke er uvanlige. Begrepet «konspirasjonsteori» blir vanligvis brukt av akademikere og i populærkulturen til å identifisere en type folklore i slekt med vandrehistorier, som har visse typiske kjennemerker, da særlig en forklarende fortelling som er konstruert med bestemte naive metodologiske feil. Begrepet brukes også i nedsettende betydning til å avfeie påstått misoppfattede, paranoide eller ville rykter.

De fleste mennesker som har opplevd å få sin teori eller spekulasjon stemplet som en «konspirasjonsteori» avviser betegnelsen som forutinntatt. Den som er enig i en konspirasjonsteori, er gjerne også enig i en annen tilsvarende teori, selv om teoriene kan motsi hverandre. Konspirasjonsteoretikere har en måte å se verden på som stikker dypere enn logikk. Deres store mistro overfor etablerte sannheter eller kunnskap overgår hensynet til at ens egne overbevisninger bør henge logisk sammen. Eksempelvis kan man tro at Osama bin Laden var død allerede før amerikanere fikk fatt i ham, og samtidig at han lever fremdeles!

Jeg skal vise flere slike teorier etter hvert…..

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "ULVEHYL" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.