17 mai 2013
Da er det snart 17 mai- og nasjonen Norge feirer sin nasjonaldag.
Det er bare denne dagen nasjonens festdag feires slik – og vi markerer dette med barnetog, fest og flagg.
Nasjonens flagg er i rødt, hvitt og blått. Fargene er heraldisk delt opp med korset som symboliserer våre kristne grunnverdier.
Så er det mange som (igjen) hevder at det er naturlig i et integreringsperspektiv, respekt for andre nasjoner og andre vikarierende synspunkter at det må være helt greitt å stille med nærmest all verdens flagg på 17 mai.
Hvorfor det?
Kan man ikke benytte FN-dagen til det?
Er det for mye forlangt av gjester og nye landsmenn og kvinner at de enten bruker det norske – eller ikke bærer flagg i det hele tatt? Er det ikke viktigere at de fysisk DELTAR på 17 mai feiringen sammen med oss etnisk norske?
Jeg tror nemlig at de aller fleste er enige i dette- og at de aller fleste innvandrere av respekt for den nasjonen som har gitt dem beskyttelse og et nytt liv – avholder seg fra å henge seg på denne flaggdebatten for å unngå å risikere å provosere frem reaksjoner.
Jeg tror heller det er krefter – gjerne på venstresiden av norsk politikk- som hvert år fyrer opp denne debatten. Uvisst av hvilket motiv – men for noen er det visst om å gjøre å få se seg selv på TV? Jeg synes de kunne drøftet asyl -og innvandringspolitikk 364 dager ellers i året. Men la 17 mai være norsk!!
Er det så forbannet mye forlangt da- at 17 mai er og blir en markering og en festdag for Norge, det norske, den norske kulturen og at det finnes nordmenn om er stolte av å være nordmenn?
PS. Det har aldri kunne falt meg inn å kreve min selvfølgelige «rett» å vifte med det norske flagget midt inne i en feiring av Indias, Pakistan, Englands eller USA`s nasjonaldag – selv om jeg hadde vært statsborger i noen av disse landene. Jeg hadde avstått nettopp fordi det har ikke integrert meg det minste eller bedre – men bare forsterket at jeg ikke er lik de andre, eller enda verre: Jeg vil ikke være som dere andre- og jeg respekterer ikke dere da jeg kommer fra noe som er enda bedre.
(Mine røtter, språk, kultur og nasjonalstolthet kan jeg dyrke resten av året)
